En anleggskontrakt er en kontraktsfestet avtale som dekker tilvirkning av én eller flere eiendeler som sammen utgjør en helhet. Dette betyr at både selve prosjektet og vederlaget for arbeidet er klart avtalt med en oppdragsgiver. Typiske eksempler kan være bygging av veier, tunneler, skipsbygging eller andre store infrastrukturprosjekter.

Hvor brukes anleggskontrakter?

Anleggskontrakter har et bredt anvendelsesområde og dekker:

• Tradisjonell bygg- og anleggsvirksomhet, som veibygging og tunneler
• Skipsbygging
• Store komplekse prosjekter, slik som vannforsyningssystemer eller raffinerier
• Rådgivningstjenester innen byggeledelse, arkitektur og prosjektledelse

Du lurer kanskje: Hvordan reguleres disse avtalene? Her spiller standardiserte kontraktsmodeller som NS 8405 og NS 8406 en viktig rolle i Norge, spesielt for profesjonelle aktører.

Hvordan regnskapsføres anleggskontrakter?

Regnskapet for en anleggskontrakt varierer ut fra typen firma:

1. Store foretak bruker løpende avregningsmetode, der inntekt resultatføres i takt med prosjektets fremdrift. 2. Små foretak kan velge fullført kontraktsmetode, der inntekten først blir tatt med når prosjektet er ferdigstilt.

Et typisk eksempel på beregning i løpende avregning er: ` Fullføringsgrad = påløpte kostnader / totale estimerte kostnader ` Dette gjør at regnskapet gir en mer nøyaktig gjenspeiling av arbeidet i sanntid.

Nøkkelting å huske:

• En anleggskontrakt dekker alt fra små byggeoppdrag til enorme infrastrukturprosjekter.
• Særegne kontraktsformer som fastpris eller kost-pluss regulerer betalingsbetingelser.
• Regnskapet må tilpasses firmaets størrelse – ikke alle metoder passer for alle bedrifter.

Så neste gang du vurderer en kontrakt for et byggeprosjekt, kan det være lurt å sjekke hvilken modell og regnskapsmetode som passer best for din situasjon!