‍Byggenæringen opplever et stadig sterkere krav om å ta ansvar for klimaavtrykket sitt. Et viktig grep er å innhente og dele klimadata for byggevarer: Hvilke materialer og produkter krever slik dokumentasjon, og hvordan bidrar dette arbeidet egentlig til en grønnere byggenæring?

Nødvendigheten av klimadata

Ifølge artikkelen “Hvor mange og hvilke byggevarer skal ha klimadata?” er det allerede krav til mange produktkategorier – særlig de som utgjør en vesentlig andel av klimagassutslipp i et bygg. Typiske eksempler er konstruksjonsmaterialer som betong, stål, tre og ulike typer isolasjon, men også mindre synlige komponenter kan komme inn under kravene. Mange prosjekter legger til grunn at alle relevante byggevarer, fra de største bæresystemene til mindre byggdetaljer, bør være dokumentert.

Hvorfor dette får økt oppmerksomhet

I artikkelen “Vi skal bidra til en grønnere byggenæring” trekkes det frem at digitalisering av produktdata og bedre informasjonsflyt gjør det enklere å skaffe oversikt over byggevarenes miljøegenskaper. For å kutte utslipp trenger man nøyaktige målinger og åpen tilgang på dokumentasjon, noe Byggtjeneste og flere andre aktører nå legger til rette for. Dette gjør at en entreprenør eller byggherre kan velge produkter med lavere klimaavtrykk og rapportere utslipp mer presist.

Samarbeid for bedre (og riktigere) data

Initiativet “Samarbeid for bedre miljodata” viser at ingen aktør kan gjøre denne jobben alene. Produsenter, leverandører, bransjeorganisasjoner og digitale tjenestetilbydere må dele og harmonisere data for å gi et mest mulig korrekt bilde av et byggeprosjekts totale miljøpåvirkning. Gjennom slikt samarbeid kan man bygge opp mer standardiserte databaser, som NOBB eller tilsvarende, hvor alle ledd i verdikjeden finner oppdaterte klimadata.

Hvilke fordeler gir dette?

• Økt konkurransekraft: Produsenter som dokumenterer lavere utslipp får et fortrinn i anbudsprosesser der miljøkrav er viktige.
• Bedre beslutningsgrunnlag: Arkitekter, konsulenter og entreprenører kan vurdere alternativer basert på reelle tall for CO₂-avtrykk og ressursbruk.
• Troverdighet og tillit: Når data er åpne og kvalitetssikrede, vet alle parter at dokumentasjonen som brukes, er den samme – og at man snakker “samme språk” rundt klimaeffekt.

Hva kan den enkelte aktør gjøre?

1. Produsent/leverandør: Skaff pålitelige klimadata (f.eks. via EPD) for dine produkter, og sørg for løpende oppdatering.
2. Entreprenør/byggherre: Etterspør dokumentasjon ved innkjøp, og bruk systemer som gjør det enkelt å sammenligne miljødata i planleggingen.
3. Bransjeorganisasjoner/tjenestetilbydere: Sørg for at dataene er lett tilgjengelige, standardiserte og kvalitetssikrede, slik artiklene fra Byggtjeneste påpeker.

Oppsummering

Byggenæringen står for en betydelig del av verdens klimagassutslipp, og nøyaktige klimadata for byggevarer er et avgjørende skritt for å gjøre bransjen grønnere. Initiativer som beskrevet i artiklene fra Byggtjeneste viser at samarbeid og digital innovasjon er nøkkelen: Jo bedre aktørene samhandler om produktdokumentasjon, desto enklere blir det å ta bærekraftige valg.

Ønsker vi å nå ambisiøse klimamål, er det nødvendig at flere og flere byggevarekategorier får pålitelig miljødokumentasjon – og at disse dataene brukes aktivt i prosjektering, innkjøp og rapportering. Den positive effekten blir større for hver bedrift som engasjerer seg, slik at hele næringen sammen kan ta grep for lavere klimagassutslipp og en mer bærekraftig fremtid.

Kilder / videre lesning:

• Hvor mange og hvilke byggevarer skal ha klimadata?
• Vi skal bidra til en grønnere byggenæring
• Samarbeid for bedre miljodata